Teknologi og måten man forholder seg til livet

Vi har over flere år levd i en tid hvor den digitale teknologien endrer måten vi lever på. Etter hvert som vi blir mer og mer avhengige av hva som skjer i den digitale verden, reiser det spørsmål til tilstedeværelse i den virkelige verden. Kan det sies at vi gir opp deler av det virkelige liv til fordel for en virtuell måte å tilnærme seg livet på? Kan det sies at vi de siste 25 årene virkelig har endret definisjonen på hva som egentlig er «å leve», eller har dette egentlig aldri vært noe definert? 

Mange vil si at den analoge, eller rent fysiske tilstedeværelsen i verden og opplevelsene man drar med seg på veien er det som definerer hva et liv er. Teknologi gir oss et overtak på verden, og distanserer oss fra det å leve, leve ut noe - for eksempel å leve ut et arbeid eller et liv sammensatt av sanseinntrykk. 

Teknologi skiller oss på en måte fra livets realiteter, vi trenger ikke lenger å forholde oss til det som er vanskelig, eller som gjør inntrykk på oss. Vi siler vekk inntrykk for å slippe å oppleve dem. 

Etter hvert som teknologi har blitt et så raffinert og syntetisk produkt som idag, hvor heller ikke Hard Warens begrensninger stopper oss fra forholde oss til teknologiens begrensningers virkelighet. 

Hvor jeg vil hen: 

Livets lover er det fundamentale realiteten vi alle må forholde oss til. Vi blir levende, vi blir død. Man kan stille filosofiske spørsmål hva det er er å eksistere. Er det fysisk å eksistere, eller er det avtrykket du setter igjen i verden? 

Når vi begynner å bevege oss inn på de eksistensiell spørsmål, så kan det fort tenkes at fremtidens generasjoner kommer til å forholde seg til vår eksistens eller ikke-eksistens på en annen måte enn vi gjør idag. Kan det tenkes at de aldri kommer til å miste sine forfedre helt, men vil miste «eksklusiviteten» i forholdet sitt til dem. Dagens generasjoner har nok data om sine forfedre til å skape simuleringer av dem. Det vi ser som en KI idag, kan basere seg på en persons personlighet og gjenskape denne personen. Dette har vi allerede sett eksempler på det siste året, hvordan KI kan skape liv i et stillestående bilde eller modifisere videoer til å inneholde det foretrukne. 

Idag er KI en slags teknologisk materie som ikke så mange av oss forstår. Den er så avansert og fremkaller så mange løsninger at den endrer måten vi forholder oss til hva ideen om hva det digitale er for noe. Kanskje blir snart ordet «digital» eller «data» utdatert i teknologiverdenens ordforråd. Man vil heller snakke om en «materie» som er så elastisk og avansert at «digits» er en så liten del av den at den nærmest blir «liquid» - en flytende substans, uten begrensninger fra menneskelig teori eller livets fysiske livsform. 

I denne bloggen vil jeg skrive ned mine tanker om hvordan teknologi og fysisk tilstede vil påvirke menneskelige liv og forholdet vi har til verden i fremtiden. Store, men ikke så uvanlige spørsmål vil bli reist: hvem er vi? Hva er vi og hva er meningen med vår eksistens? Jeg ønsker deg velkommen som deltaker på reisen.